Vi var på sigthseeng i Sucre, og en av stoppeplassene var gravplassen. Da vi kom inn på gravplassen så det ut som en park, det var kjempe fint. Hele gravplassen er organisert etter hvor mye penger du har. Er du i en rik familie kjøper du ofte en liten plass på gravplassen og bygger et lite hus, der ligger ofte hele familien. Denne plassen har du for alltid. Folk som er i middelklassen leier et lite rom der det bare er plass til kisten. De må betale 3500 bolivianos (ca. 3000 norske kroner) annenhvert år. Dette er utrolig mye for en som bor i Bolivia, med tanke på at gjennomsnittslønnen er 800 bolivianos i måneden. Hver grav har et vindu der de setter blomster, bilder og vann. Alle gravene har vann, fordi da tror de at sjelen til den døde skal vendes tilbake. For de som er enda fattigere er det en grav der folkene er begravd i joden. For å ligge her må du betale 500 bolivianos annenhvert år. Hvis du ikke betaler kan liket/beinrestene bli gravd opp av leger som trenger noe å forske på. Som oftes blir likene gravd opp uten forvarsel, og familen vet da ikke hvor den avdøde kan være. Hvis du er så fattig, noe som veldig mange i bolivia er, at du heller ikke har råd til å betale det så blir de avdøde begrav inni et fjell der familien ikke kan komme å besøke graven. Det er her de aller fleste havner. Besøket på gravplassen var en utrolig sterk opplevelse, noe vi aldri kommer til å glemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar